Opprop: Mer demokrati, mer åpenhet
Dette er en åpen utfordringer til Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiet, Regjeringen og hele Stortinget.
Utfordringen er at dere skal leve opp til budskapet om mer demokrati, mer åpenhet.
Mer demokrati: Fjern sperregrensen på 4%
For de som ikke vet det, eksisterer det en sperregrense for deltakelse i det norske demokratiet på 4%. Sperregrensen gjør at den demokratiske stemmen til mange tusen i Norge aldri blir hørt og aldri har noen påvirkning.
Utfordringen er å fjerne sperregrensen på 4% og åpne opp Stortinget slik at det blir demokratisk avgjort hvem som får sitte med makten i Norge. Det er 169 mandater for valg til Stortinget, disse skal avgjøres prosentmessig. Dette betyr at partier som Rødt som fikk 1,3% ved forrige Stortingsvalg, faktisk vil få minst ett mandat på Stortinget.
Mer inkludering: Innfør førstevalg og andrevalg på stemmeseddelen
Folk er i dag redde for å stemme på små partier fordi en stemme til dem oppfattes som bortkastet. Resultatet er at folk i stedet for å stemme på det partiet som står deres hjerte nærmest av taktiske grunner velger å stemme på et parti som har sjanse til å få inn representanter på Stortinget. Dette er en ond sirkel og de små partiene kommer derfor aldri ut av startgropen.
I Frankrike og andre land har man løst dette ved å innføre flere valgrunder. Dette er selvfølgelig en mulighet også for Norge, men et raskere og enklere alternativ er å innføre førstevalg og andrevalg på stemmeseddelen. Førstevalget blir da stående som offisielt valgresultat, men dersom et parti ikke får nok stemmer til å få inn en representant på Stortinget, brukes andrevalget til å bestemme mandatfordelingen.
En velger kan da for eksempel oppgi Miljøpartiet De Grønne som sitt førstevalgog SV som sitt andrevalg. Dersom MDG ikke får nok stemmer til å få inn en mandat går denne stemmen over til SV når mandatfordelingen skal bestemmes. Dette fungerer som en mer demokratisk og inkluderende ordning enn dagens ordning med utjevningsmandater.
Mer likhet for loven: La hver stemme telle likt
I dag teller en stemme i Finnmark omtrent dobbelt så mye som en stemme i Oslo. Dette bryter med prinsippet om likhet for loven. Hver stemme bør telle likt, og det bør kun være én valgkrets for hele landet.
Mer åpenhet: Åpent debattforum hos alle partier
Alle partier som stiller til valg bør oppfordres til å ha et åpent debattforum på partiets hjemmeside.
Det er langt ifra nok å høre på politiske debatter for å forstå hva partiene står for, hvilke verdier de har og hvor moralen ligger. Det er heller ikke nok å lese avisinnlegg eller blogger til de ulike representatene. Den beste måten for folket å spørre ut et parti om deres faktiske politikk, er et åpent forum hvor alle kan delta.
Et politisk parti som ikke har et debattforum hvor folket kan få lov til å engasjere seg i dialog og komme med spørsmål – er at parti med en skjult agenda. Det er ikke mulig å avlede svar på alle politiske spørsmål med å lese hjemmesiden til partiene. Partiprogrammet gir bare en liten sannhet.
Bak oppropet
Oppropet er utformulert av Sondre Bjellås og Onar Åm og distribuert til flere politiske engasjerte og partier. Vis din støtte med å kopiere innlegget på din egen blogg og samtidig besøke egen Facebook-side for oppropet.
Spill bingo på nett
Det å spille bingo på nett blir stadig mer populært. I våre naboland er det allerede stort, og vi nordmenn er ikke langt etter.
I forhold til tradisjonell bingo som du kanskje kjenner fra før er potten ofte mye større i onlinebingo.
Det er hard konkurranse mellom bingoselskapene på nett, og dette kan du som spiller utnytte. Mange bingoverter tilbyr nemlig en bonus når du registrerer deg.
Vil du få mer oversikt over hvem som tilbyr bingo på nett, og hva du kan få som bonus anbefaler jeg det norske nettstedet Bingonett.
Spill og vinn i poker uten å bruke penger
Hvis man liker å spille, men ikke ønsker å risikere sine egne penger, så er poker på nettet et godt sted å starte. Hos de fleste store pokersider er det hver dag mulig å delta i gratis turneringer, såkalte freerolls.
Her er det mulig å vinne ordentlige penger, premiepotten er typisk rundt 50 dollar, ca. 300 kroner. Det er ikke bare premier til vinneren, så selv om man skulle ende på en tyvendeplass, kan man få en liten gevinst ut av det.
Det er vanligvis flere tusen deltagere i enkelte freerolls, så man må selvfølgelig ha hellet på sin side for å vinne penger. Man må også være forberedt på at en turnering kan ta mange timer hvis man kommer langt.
Mange nybegynnere starter med å spille freerolls, da det er et godt sted å lære pokerreglene ordentlig, og få noe erfaring fra turneringspoker. Derfor er nivået i turneringene heller ikke så høyt, så alle kan være med.
Lykke til!
Online Casino
Hvordan skal man egentlig klare å tjene på Online Casino? Nei, beklager – det går nok ikke. Men hvis man utnytter alt som kan utnyttes, kan det nok hende at du kommer langt likevel. Nå er det jo tross alt sant at man aldri har oddsen med seg i et casino, men hvis man tar med seg alt som heter bonuser og liknende kan man faktisk tjene ganske så mye – du får i alle fall flere sjangser, ergo får du faktisk bedre odds. Skaff deg en Casino Bonus du og!
Men selv om gambling er til gevinst for husene, finnes det spill man likevel kan tjene penger på, og som blir «dyktighetsspill». Jeg snakker blant annet om poker. Norsk Poker blir mer og mer populært, og nordmenn flest er flinke til å spille poker. Men nordmenn er best i et annet spill. Spill på Norsk Odds er spillene det blir spilt mest på her i landet. Fotball er favoritten, og hver eneste uke blir det omsatt for flere millioner kroner, bare ved at nordmenn tipper på fotball!
Nordmenn er også glad i norske spilleautomater. Før i tiden kalte man det «Slotmaskiner», og var svært populært. Hvorvidt det var riktig å ta vekk automatene skal jeg ikke uttale meg om, men det som er helt sikkert, er at i dag er det kjempepopulært med spilleautomater på nett. Vi har tre stående favoritter når det gjeler slots – Jackpot 6000, Mega Joker og SuperNudge6000. Jeg har kåret en helt egen vinner;
Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!
Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.
Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.
14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.
Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.
En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.
I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.
Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.
Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.
(Oppropet er formulert av de gode menn Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen og du oppfordres til å publisere dette på din egen blogg, hjemmeside, profil på nettsamfunn etc. osv.)
Rødt, Pensjonistpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble snytt for mandater
Den nåværende valgordningen er udemokratisk og urettferdig, noe vi ser tydelig av valgresultatet hvor langt over hundretusen gyldige stemmer fra engasjerte borgere nærmest er forkastet. Flere partier har ikke fått den innflytelsen de ville fått med en mer rettferdig valgordning hvor alle myndige borgere hadde hatt likeverdige stemmer. De som ble rammet i år er spesielt Rødt, Pensjonistpartiet og Miljøpartiet De Grønne, som alle ville kommet inn på Stortinget hvis hver stemme talte like mye. Venstre er også hardt rammet, og sitter nå igjen med to mandater, til forskjell fra syv som de ville hatt ellers. Valgordningen er spesielt tilpasset å begunstige de største partiene, som naturligvis er de samme partiene som har vært med på å forme systemet. Det er naivt å tro at landets mektigste partier vil se urimelighetene i denne forskjellsbehandling, men det er lov å håpe at flere andre får øynene opp og krever en mer demokratisk valgordning, det vil si et system hvor hver stemme teller like mye og sperregrensen oppheves.
Støtt Rettferdig valgordning på Facebook.
Partistøtten er udemokratisk
I år fikk de politiske partiene nesten en kvart milliard i samlet partistøtte, og de største partiene, de som fra før dominerer alle arenaer, fikk selvfølgelig mest. Det sier seg selv siden det tross alt er de som har bestemt partistøtten. En naturlig dominerende posisjon i det politiske landskapet forsterkes altså med ytterligere forfordeling. Små, alternative og nye partier som kunne ha gjort den nitriste valgkampen mer interessant skvises med dette ytterligere. Når det gjelder f.eks. pressestøtte er ofte argumentet at man ønsker mangfold og alternative stemmer, men når det gjelder spredning av politiske ideer ønsker selvfølgelig makteliten det motsatte. Personlig synes jeg det er vulgært at deler av skatten min gis til partier som motarbeide mine egne meninger. Partidrift bør finansieres av sympatisørene selv gjennom f.eks. medlemskontingent, frivillige gaver eller salg av varer og tjenester. Uansett om du holder med det gamle eller nye arbeiderpartiet, eller noe helt annet så er du med å finansierer ting du aldri i livet ville ha støttet om du selv fikk bestemme. Det er sykt og udemokratisk.
Valget står mellom vold og fred
Tirsdag startet de rødgrønne valgkampen med en felles pressekonferanse om de neste fire årene. Statsministeren gjorde det klart at valget står mellom offentlig velferd og skattelette.
For å kunne ta et godt valg bør man kjenne til hva offentlig velferd og skattelette egentlig er. Offentlig velferd betyr at alle skal få dekket sine behov og regningen deles av alle. Alle skal med, ingen slipper unna. Det er altså et voldelig system hvor fredelige mennesker mister selvbestemmelse over eget liv, og blir tvunget til å ofre sine egne verdier for å ikke kastes i fengsel.
Alternativet er skattelette som betyr at de som skaper verdiene selv får bestemme over disse. Det betyr at fredelige mennesker får tilbake mer selvbestemmelse over eget liv og eiendom.
Det Liberale Folkepartiet ønsker et fredelig samfunn hvor enkeltmennesket får bestemme over egen kropp, eget liv og egen eiendom.
Statsminister har rett i at valget står mellom offentlig velferd (vold) og skattelette (fred). Høyre har ingen troverdighet på skattelette, og Fremskrittspartiet har lovet for mye offentlig velferd for å kunne balansere med nevneverdig skattelette. Kun fredspartiet DLF har troverdighet i dette spørsmålet.
Gi fred en sjanse, stem DLF.
Bensinen er billig?
VG skal idag ha det til at bensinen er billig i Norge. Siden prisen i Norge er nesten høyest i hele Europa må man selvfølgelig regne kreativt for å få den til å se billig ut. I følge VG trenger nordmannen bare å jobbe 2 timer og 14 minutter for å fylle 60 liter bensin. VG har tatt utgangspunkt i BNP, og det er meningsløst.
Her er mitt eget regnestykke med utgangspunkt i den av mine jobber som betaler best (ja, med norsk skattetrykk holder det ikke med én arbeidsgiver):
Lønn pr. time etter (relativt lav) skatt: ca. 127 kroner. Beløp jeg idag betalte for 60 l bensin: ca. 630 kroner. Så om vi deler 630 på 127 får man ca. 5 timer. Det er et godt stykke fra 2,23 timene som VG regner med.
Men på den andre siden jobber jeg 60 timer i uken så da blir det endel bensin likevel. Men billig?
Norges beste politiske blogger
Valganalytiker, statsviter og skribent Svein Tore Marthinsen har i det siste spurt sine blogglesere om hvem som er Norges beste politiske blogger. Nå er denne avstemningen stengt, og resultatet er en overveldende seier med nesten 23% av stemmene til lillablogger Onar Åm. Gratulerer så mye! Vel fortjent.
Om verden går sin vanlige gang vil nå resultatet bli ignorert av de fleste, mens andre vil forsøke å bortforklare det.
Åm var eneste (?) helt ikke-fascistiske kandidat og fikk derfor alle freds- og frihetsstemmer alene, mens de andre måtte dele på stemmene. Så om det hadde vært flere fredsaktivister og færre sosialdemokrater blant kandidatene kunne resultatet blitt et annet.
-
Om niclas.no
Dette er bloggen til Niclas Ransted-Jøranli, til daglig 1000-kunstner i dagligvarebransjen, men når han innimellom jobb og familie er på nett så er han fredsaktivist og netreprenør som administrerer et titalls domenenavn og nettsteder.
-
-
Statistikk
-
